Screen 2014

To be exact, one month has now passed since we arrived in Port-au-Prince, Haiti. We, by the way means Xander from South-Africa, Håkon from the North of Norway and Rebekka from the South of Norway.

Because of our background in filmmaking and project developing and of course our wish to contribute on something great, we´ve come here to Port-Au-Prince, to Project Haiti to participate on the Screen Project to help out as much as we can on every level possible, develop films with the youth and at the same time have our own projects on the side. The goal is to make the youth understand the tool that film can be. Film is a way to make your voice and your meanings get heard.


It feels like it’s been a whole lot more than a month but at the same time it feels as if we arrived just one week ago. The time is measured in experiences and a lot has happened.
We had a kick-start, starting the first day. Rebekka met the youth group just a tiny hour after she was picked up at the airport. This is how it is and how it’s been since then. We just have to jump right into situations and figure it out from there. So Screen 2014 has definitely started and we love it.


The people of Etap Jenes are super!  The junior group with the newest members are around the age of 12 to 14 while the senior group is a bit older and some of them already have some experience from participating on the Screen-project before. At the beginning we had only divided Etap Jenes in one junior and one senior group. But now that we´ve started developing scripts and want to start shooting the short films for the festival at the beginning of December, we´ve divided into four groups. We foreign participants, Xander (South-Africa), Håkon and Rebekka (Norway) have divided the youth among us so we have one group each plus two of the leaders from Etap Jenes are leading the last fourth group.

Sometimes there are some funny misunderstandings considering the communication. But most of us speak English and we Norwegians and one South-African are getting creole lessons 6 hours a week, which means we are learning and “nou ap eseye pale kreyol” (=we are trying to speak creole).

Within the month we´ve had here everything has been exciting and new and some things had taken time to get used to. For instance the heat has been a challenge. For now we are just accepting the fact that there’s nothing to about the sweating and we are embracing the sun and really appreciating when thunder and rain kicks in some days. We are in love with the food. Especially the chicken, the bananas, mangos and zabokas (avocado) bring great joy.

Apart from these factors, food and weather conditions, we are learning to adapt into the Haitian way of being. From the stories the Etap Jenes youth tell us and the stories of other people we meet we are learning more and more about this beautiful country, its history and its culture. Also through developing ideas for films together with the youth we are learning a lot about their dreams, their stories and their lives which is sometimes very close to our own stories and sometimes very, very far away. But the good thing is that this is an exchange program, we are learning from them and they are learning from us, whether we are sharing life stories, film knowledge or just good times. The gap between a “us” and a “them” is getting smaller and smaller the more we are working together. Of course there are some times, where everyone feels a bit lost, but that’s the way it is when trying to make movies. You stumble, fall and rise - all together as a team.

We have to month left here. That’s something we really don’t like thinking about, since we are having such a great time here, but its still a long way to go before the project comes to an end. To top off the project we are organizing a film festival in the beginning of December and are already starting to plan it and are very excited about it. There’s not only going to be a screening of the films we are making but also a theatre play, written and directed by Stefania (on of the leaders of Etap Jenes) and furthermore there will be a dance and drum show from the LEAF group. We are all looking forward to the festival but mean while there are two long, fun and challenging months to overcome before it.

To sum it up, we are doing greater than great and love everyday here. There are always new challenges and happenings and we embrace the time we´ve had so far while looking forward to the next two months and not so much looking forward to our departure.

Oslogruppa satser stort

Skrevet av Linn 

Vi har snakket om det i flere år faktisk. På møter i Oslogruppa, gjerne over et glass vin. "Hadde det ikke vært kult å arrangere en konsert??" "Hadde det ikke vært kult om vi kunne fått Zing Experience til å spille i Norge?"

En dag for ikke så mange måneder siden ble det bestemt: Vi satser stort! Vi skal lage konsert. Vi skal fylle Rockefeller!

I et tidligere blogginnlegg skrev jeg om hvordan Prosjekt Haiti sitt arbeid i Norge drives i hovedsak av frivillige som er knyttet sammen i nettverk rundt om i landet. Nå skal altså de frivillige i Oslo arrangere konsert kombinert med familiedag på Rockefeller, en oppgave vi har tatt fatt på med skrekkblandet fryd.

Paul i Zing Experience kommer!

Hvor starter man?? Zing Experience bekreftet raskt at de gjerne ville stille opp. Men vi trengte flere artister. Hvem kjenner noen? Hvem kjenner noen som kjenner noen? Hvem kan tenkes å spille gratis for et godt formål på en søndag? Phone Joan har takket ja, det har Maria Due også. En annen, utrolig kul artist, har lovet å stille opp, men vi kan ikke bruke navnet hennes i markedsføringen. Hva gjør man da? 

Videre måtte vi ut og søke sponsorer og annen pengestøtte. Det koster litt med et slikt arrangement, og vi kan ikke bruke penger som skal gå til ungene på Haiti. Ny runde: Hvem kjenner noen? Hvem kjenner noen som kjenner noen? 

Her kan vi ha....stands? Utstilling? Kunstworkshop?

Artister, trommeworkshop, kunstworkshop, plakater, flyers, pressedekning, facebook-events, reklamefilm, bildeutstilling, pølsesalg, hvem skal gjøre hva og hvordan? En haug med oppgaver, litt armer og bein og masse, masse engasjement! Det virkelig kult å være en del av et fellesskap der alle trekker i samme retning, alle stiller opp, alle bidrar. Det er ennå en del som må på plass før vi er klare, men dette går veien!

Jeg håper vi når målet vårt om å fylle Rockefeller, både på familiearrangementet og på konserten. I alle fall skal vi sørge for topp stemning for alle som dukker opp!

Les mer om arrangementene på www.prosjekthaiti.org og kjøp billetter på www.billettservice.no. 

Kunstworkshop står på programmet

 

Tanker om ”Motherhood” av Siv Mika  21.02.2014

Det er februar i Port au Prince, Haiti.  Støvet ligger i tykke lag overalt, trærne er grå, luften er tett og halsen er tykk av hvitt klebrig støv fra gatene som ikke har asfalt.

Det skulle ha regnet litt nå, men det kommer intet regn. Elvene er tørre og jorden brakk. 

Hver morgen kommer våre barn til skolen i sine slitte uniformer.  De er noen ganger for store, noen ganger for små. De har kanskje et hull eller mangler en knapp. Skoene er likeså, slitte og noen ganger feil størrelse.

Men de er skinnende rene hver eneste morgen. 

Vi vet hvordan barna våre bor, de bor enkelt, meget enkelt. De fleste nordmenn vil nok si stakkars dem og gud a meg slik kunne jeg aldri bodd. Ikke innlagt vann og ikke strøm.  Hele familien i et rom, 5, 6 eller 7 personer og kanskje bare en seng.

Dagen til en haitiansk mor er full av spørsmålstegn og det største er ;  klarer jeg å skaffe mat til barna mine i dag? 

En familieforsørgers stolthet er å kunne sende sine barn på skolen. Foreldrene kan ikke alltid lese og skrive selv, men de gjør alt hva de kan for at deres barn skal kunne gå på skolen.

Barna våre på Petit Troll er glade for å kunne gå på skolen. De kommer tidsnok hver eneste dag, synger nasjonalsangen hvor morgen, pent oppstilt i skolegården i sine rene uniformer og så ber de med takk for at de får komme på skolen.

Dagen på Petit Troll innebærer læring, lek i frikvarter og så et godt måltid mat. Elevene er ikke like ren når de avslutter dagen. Støvet har ”tatt” dem også. Leken har gjort dem glade og så utrolig skitne. Litt mat på skjorta har det også blitt.

Mor er stolt av barnet som kommer hjem fra dagens skoledag, mor henter vann, ofte langt ifra, mor vasker for hånd, ofte uten vaskepulver fordi mat må prioriteres og mor sender sitt barn igjen på skolen dagen etterpå.

Ren, pen og glad sender mor sitt barn på skolen for å få en utdanning hun kanskje ikke har fått selv.