Tanker om
”Motherhood” av Siv Mika 21.02.2014
Det er februar i Port au Prince, Haiti. Støvet ligger i tykke lag overalt, trærne er
grå, luften er tett og halsen er tykk av hvitt klebrig støv fra gatene som ikke
har asfalt.
Det skulle ha regnet litt nå, men det kommer intet regn.
Elvene er tørre og jorden brakk.
Hver morgen kommer våre barn til skolen i sine slitte
uniformer. De er noen ganger for store,
noen ganger for små. De har kanskje et hull eller mangler en knapp. Skoene er
likeså, slitte og noen ganger feil størrelse.
Men de er skinnende rene hver eneste morgen.
Vi vet hvordan barna våre bor, de bor enkelt, meget enkelt.
De fleste nordmenn vil nok si stakkars dem og gud a meg slik kunne jeg aldri
bodd. Ikke innlagt vann og ikke strøm.
Hele familien i et rom, 5, 6 eller 7 personer og kanskje bare en seng.
Dagen til en haitiansk mor er full av spørsmålstegn og det
største er ; klarer jeg å skaffe mat til
barna mine i dag?
En familieforsørgers stolthet er å kunne sende sine barn på
skolen. Foreldrene kan ikke alltid lese og skrive selv, men de gjør alt hva de
kan for at deres barn skal kunne gå på skolen.
Barna våre på Petit Troll er glade for å kunne gå på skolen.
De kommer tidsnok hver eneste dag, synger nasjonalsangen hvor morgen, pent
oppstilt i skolegården i sine rene uniformer og så ber de med takk for at de
får komme på skolen.
Dagen på Petit Troll innebærer læring, lek i frikvarter og
så et godt måltid mat. Elevene er ikke like ren når de avslutter dagen. Støvet
har ”tatt” dem også. Leken har gjort dem glade og så utrolig skitne. Litt mat
på skjorta har det også blitt.
Mor er stolt av barnet som kommer hjem fra dagens skoledag,
mor henter vann, ofte langt ifra, mor vasker for hånd, ofte uten vaskepulver
fordi mat må prioriteres og mor sender sitt barn igjen på skolen dagen etterpå.
Ren, pen og glad sender mor sitt barn på skolen for å få en
utdanning hun kanskje ikke har fått selv.