Konflí workshop 2015

Tiden har en tendens til å gå sakte, men likevel utrolig fort på Haiti. Sånn er det jo liksom alltid her – plutselig er man langt ut i oppholdet. Det har gått fire uker siden jeg landet på Tussaint Louverture International Airport. Fire uker med spagetti, ris, bønner og nydelig kylling. Fire uker med avokado vi bare kan drømme om i Norge, og fersk juice som virkelig smaker av sitron eller grapefrukt. Det er tre og ei halv uke siden vi hadde første møte for høsten i ungdomsklubben Etap Jenes og bare noen timer til vi skal starte på fjerde uke i konflikthåndteringsprogrammet vårt. Vi har tre grupper på ca 15 ungdommer som møtes en dag hver i uka, og som diskuterer, utfordrer og følger ivrig med i oppgavene de får.

Det er disse jeg er så heldig å få tilbringe noen ettermiddager i uka med frem mot jul. Vi diskuterer hva konflikt er,  hvordan vi kommuniserer og hvordan vi ønsker å bli møtt av andre mennesker. Vi deler erfaringer, leker og ler sammen. Målet vårt er at de skal kunne håndtere sine egne konflikter bedre, bli bevisst egne hanlingsmønstre og triggere, samt å etterhvert kunne hjelpe andre med kommunikasjon i konfliktsituasjoner. De ler høyt av mine tapre forsøk på å snakke kreolsk og oppmuntrer når den faktisk er riktig (som ikke er så ofte – enda). Deretter tar vi en pause og spiser litt spagetti på kjøkkenet, vasker opp sammen før vi fortsetter økta. Og den spagettien kan være veldig viktig for noen av dem.

For selv om dette er engasjert ungdom med gode evner til refleksjon og diskusjon er det ikke alle som alltid er i like god form. Kanskje de ikke har fått spist eller har hatt en stressende dag. Det er nok av stressfaktorer i livene til de fleste – desverre. Haiti består jo nettopp av dette; kontrastene. En sliten ung mann som har hatt en tøff dag kommer likevel for å være med i diskusjonen og kanskje lære noen triks for å fredlig håndtere konflikter han havner i. Og selv om man kommer fra fattige kår er det viktig å være ren og pen.

Jeg tror det er dette veldig mange som kommer hit til Haiti sitter igjen med – kontraster. Det er jo det vi skriver om, denne evige kontrasten mellom rik og fattig, mellom svart og hvit, paradis og helvette i ”skjønn” forening. Den nydelige kunsten på de nedslitte veggene langs gata og håp og fordervelse i samme åndedrag. Viljen disse ungdommene har til å være med på noe litt anderledes, viljen til å bygge sitt eget liv og å suge til seg kunnskap. Frykten for å ikke klare å bedre utsiktene sine. Gleden av å være sammen og misstroen til systemet. Det er viktig for dem å være med på den positive utviklingen, og de viser en enorm vilje til å gjøre nettopp det.

Snart er det også valg. Det nevnte systemet skal videre. 25. oktober skal ny president og borgermestere stemmes over. Klart de skal stemme sier de! Men de vet ikke helt på hvem enda. Hva de ulike kandidatene står for er enda litt uklart for mange. Kanskje borgermesteren som sitter nå i bydelen Delmas hvor vi holder til, han har i allefall bevis på gjennomføringsevne mener noen. Partitilhørighet og ideologi er nesten ikke tilstede. Penger og person er en avgjørende faktor for mange. Men valgkamp er det. Unge menn på motorsykler kjører rundt i gatene med hvite, gule og grønne t-skjorter hvor deres kandidat er avbildet. De kommer gjerne flere på rad, og hoier litt og hilser før de kjører videre i en rasende fart. De fleste uten hjelm. ”Stem!” sier de. Murveggene langs gata er plastret med plakater av ulike kandidater – noen har fått ansiktet skrapt bort av forbipasserende. Ryktene om at valget kom til å bli utsatt til over jul var heldigvis bare det – rykter.

Forhåpentligvis vil de som blir valgt bidra til at ungdommene får en lysere fremtid. Enn så lenge er de instilt på å brolegge sin egen vei. Et utrolig pågangsmot ligger i hvertfall i sjela til de fleste i dette landet – hverdagen består, et rolig ”bonswa” vil fortsatt komme fra kvinnene langs gatene med kurvene fulle av kjeks, grønnsaker, klær eller mango. Skomakerens bjelle i gaten og isbilen er nok der i morgen også. Og det er nok ungdommene også – ivrig tilstede med et ønske om å suge til seg kunnskap. Og det er de som gjør at man kommer tilbake gang på gang.

Tone Rasmussen