Brød

Kjære bloggen

Dette skal handle om brød. Husker du duften? Duften av det nybakte brødet på vei ut av ovnen? Brød som er så godt at man ikke trenger pålegg på - det holder med smør som smelter på de ennå varme skivene. Alle har vi hver våre favoritter. Grovbrød med geitost. Loff med reker og majones på en varm sommerkveld. Rundstykker med farmors hjemmelagede bringebærsyltetøy. Mørkt rugbrød med sild. Vørterkake i adventstiden. Nordmenn er svært opptatt av brødet sitt, og det må man jo være når man spiser det til tre av dagens fire måltider.

Foto: Åpent Bakeri 

Nordmenn er imidlertid ikke de eneste som er opptatt av brød. Gjennom de siste tre månedene har vi bodd i Port-au-Prince og lært en hel del om haitieres brødvaner. Her er det hverken rugbrød, surdeig eller müslibrød. I stedet er det pølsebrød som gjelder - det vil si det vi nordmenn ville kalt pølsebrød. Her heter det pen. Kabich, kare long, ti boul, baton moiz, digicel... Kjært barn har mange navn og mange fasonger - men bare én deig. Vi sitter og lurer på: hvorfor?

I Manman Troll Boulanje bakes det ni typer brød. I likhet med brødet fra byens andre bakerier er alle brødene laget av samme deig. Det som skiller dem fra hverandre er fasongen, størrelsen og navnet. Noen brød er kvadratiske, noen er rektangulære, noen er rombeformede, noen er runde og resten har andre former. Noen brød spises av én person, mens andre kan deles av en hel familie. Ti boul, for eksempel, består av 24 små boller som er satt sammen til ett brød. Dette er en favoritt i barnefamilier fordi det er så enkelt å fordele det mellom smårollingene. Kabich kan spises delt i to med peanøttsmør mellom lokket og bunnen. Ti moiz er pølseformet og kan spises i hånden som det er. Digicel kan spises med avokadoskiver. Resultatene blir vidt forskjellige.

Selv om brødene er bakt på samme deig er det mange som vil insistere på at de smaker helt forskjellig. Skyldes dette at det er tilbehøret de pleier å spise på brødet som bestemmer smaken? Skyldes det simpelthen at synet bedrar og at de forskjellige fasongene gir inntrykk av det er forskjellig brød? Skyldes det at så godt som ingen baker hjemme hos seg selv, og dermed har de aldri fått vite at det bare er én deigoppskrift? Etter tre måneder har vi ennå ikke funnet løsningen på dette mysteriet. Men det som er sikkert og visst er at selv med kun én deig er haitierne like gærne etter brød som nordmenn er.

Foto: Åpent Bakeri

Vi forsker og funderer videre mens vi nyter en nybakt gwo pwason ("stor fisk"). 

Hilsen Selma og Camilla

Prosjekt Haiti-frivillige i Norge

Vi i Prosjekt Haiti er ganske flinke til å fortelle hva vi driver med på Haiti, men kanskje ikke like flinke til å fortelle hva vi driver med i Norge?

Først: hvem er «vi i Prosjekt Haiti»? Foruten styret og de ansatte (som nesten utelukkende er på Haiti) består Prosjekt Haiti av engasjerte mennesker som gjør en frivillig innsats når det trengs og når det passer. Vi er løselig organisert i grupper og nettverk rundt om i landet, med to av de største gruppene i Tromsø og i Oslo. Men mange gjør også en innsats uten å være tilknyttet noen gruppe! I tillegg er det mange skoler og barnehager som støtter Prosjekt Haiti på forskjellig vis.

Veldig mye av det vi driver med i Norge har som formål å skaffe midler til driften på Haiti. I tillegg ønsker vi å formidle kunnskap om Haiti i Norge, både om utfordringene og om det som er bra!

I disse dager er fokuset på salg av kalendere for 2014. Vi har et mål om å selge totalt 1 500 kalendre, og salgskorpset er de frivillige. I helga sto ei gruppe frivillige på stand på Blå i Oslo og solgte kalendere, handlenett, kunsthåndverk – og kanelboller! Selv om det var kanelbollene som solgte desidert best, fikk vi vist frem Prosjekt Haiti-logoen og vi fikk snakket med mange hyggelige mennesker!

Vi får ofte inn små og store summer fra folk i hele landet som har ulike typer arrangementer til inntekt for Prosjekt Haiti. Loppemarkeder, basarer, alternativer til Operasjon Dagsverk – bare fantasien setter grenser! Og pengene kommer utrolig godt med i arbeidet som gjøres på Haiti. I tillegg er det flott med foredrag, fagdager, debatter og andre arrangementer som bidrar til å øke kunnskapen om Haiti.

Om du har en ide du har lyst til å sette ut i livet: kjør på! Bare husk å gi beskjed til Ragnhild eller noen av de andre i styret først. Om du ikke har noen konkrete ideer, men likevel ønsker å bidra, vil jeg anbefale å ta kontakt med de nettverkene som finnes rundt om og høre hva de har på agendaen. Ikke bare er det givende, det er veldig, veldig hyggelig også!

Hilsen Linn i Oslogruppa

PS: var du ikke på Blå i helgen, men har allikevel lyst på en flott Prosjekt Haiti-kalender for 2014 eller andre supre julegaver? Legg inn en bestilling i nettbutikken vår.