lørdag 21. desember 2013

Brød

Kjære bloggen

Dette skal handle om brød. Husker du duften? Duften av det nybakte brødet på vei ut av ovnen? Brød som er så godt at man ikke trenger pålegg på - det holder med smør som smelter på de ennå varme skivene. Alle har vi hver våre favoritter. Grovbrød med geitost. Loff med reker og majones på en varm sommerkveld. Rundstykker med farmors hjemmelagede bringebærsyltetøy. Mørkt rugbrød med sild. Vørterkake i adventstiden. Nordmenn er svært opptatt av brødet sitt, og det må man jo være når man spiser det til tre av dagens fire måltider.

Foto: Åpent Bakeri 


Nordmenn er imidlertid ikke de eneste som er opptatt av brød. Gjennom de siste tre månedene har vi bodd i Port-au-Prince og lært en hel del om haitieres brødvaner. Her er det hverken rugbrød, surdeig eller müslibrød. I stedet er det pølsebrød som gjelder - det vil si det vi nordmenn ville kalt pølsebrød. Her heter det pen. Kabich, kare long, ti boul, baton moiz, digicel... Kjært barn har mange navn og mange fasonger - men bare én deig. Vi sitter og lurer på: hvorfor?


I Manman Troll Boulanje bakes det ni typer brød. I likhet med brødet fra byens andre bakerier er alle brødene laget av samme deig. Det som skiller dem fra hverandre er fasongen, størrelsen og navnet. Noen brød er kvadratiske, noen er rektangulære, noen er rombeformede, noen er runde og resten har andre former. Noen brød spises av én person, mens andre kan deles av en hel familie. Ti boul, for eksempel, består av 24 små boller som er satt sammen til ett brød. Dette er en favoritt i barnefamilier fordi det er så enkelt å fordele det mellom smårollingene. Kabich kan spises delt i to med peanøttsmør mellom lokket og bunnen. Ti moiz er pølseformet og kan spises i hånden som det er. Digicel kan spises med avokadoskiver. Resultatene blir vidt forskjellige.


Selv om brødene er bakt på samme deig er det mange som vil insistere på at de smaker helt forskjellig. Skyldes dette at det er tilbehøret de pleier å spise på brødet som bestemmer smaken? Skyldes det simpelthen at synet bedrar og at de forskjellige fasongene gir inntrykk av det er forskjellig brød? Skyldes det at så godt som ingen baker hjemme hos seg selv, og dermed har de aldri fått vite at det bare er én deigoppskrift? Etter tre måneder har vi ennå ikke funnet løsningen på dette mysteriet. Men det som er sikkert og visst er at selv med kun én deig er haitierne like gærne etter brød som nordmenn er.

Foto: Åpent Bakeri

Vi forsker og funderer videre mens vi nyter en nybakt gwo pwason ("stor fisk"). 

Hilsen Selma og Camilla

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar